Hvorfor startet jeg å blogge?

Svaret på dette spørsmålet vet jeg rett og slett ikke. Jeg har alltid hatt en interesse for å skrive og hver gang vi hadde stiler på skolen slet jeg med at de ble alt for lange. Jeg likte å skrive om alt og ingenting, og når bloggfenomenet ble oppdaget i 7. klasse var det ikke så mye som stoppet meg. Jeg var en av de som leste bloggen til Emilie Nereng (Voe) og jeg så virkelig opp til henne. Med tiden vokste jeg vekk fra bloggen hennes, men holdt stadig på med mine egne blogger, for ja, gjennom tiden ble det en del forskjellige blogger.

Det å ha blogg har hjulpet meg på så mange måter. Jeg får vært kreativ på måter jeg aldri ante at jeg trengte. Jeg har fått en real selvtillit og den øker stadig med tilbakemeldinger fra folk som leser bloggen. For dere inspirerer meg, dere inspirerer meg til å skrive, til å ta bilder og være den beste versonen av meg selv. Men jeg ønsker ikke å være et glansbilde. Jeg er en helt vanlig jente på 18 år som har sine oppturer og nedturer. Enkelte dager er kveldene helt forferdelige, men da er jeg som regel ferdig med bloggingen for dagen og trenger ikke å skrive om at jeg har det så fælt akkurat da.

Jeg startet jo som sagt denne bloggen for å skrive. Men det har utviklet seg til så mye mer med tiden. Jeg føler at dette er noe jeg mestrer, og som jeg syntes er gøy. Det har blitt en stor hobby, og jeg gjør det på grunn av dette. Fordi jeg syntes det er gøy! Jeg blir glad av å skrive, og derfor er det sjeldent det er veldig negative innlegg her på bloggen. Og jeg syntes det er viktig å fortsette med ting som gjør deg glad.

Jeg tror det var mange av dere som syntes det var gøy å lese dette innlegget som Emma Aurora skrev om meg. Dere fikk da et nytt inntrykk av meg som person, og hvordan jeg egentlig er. Men det er nettopp det, for det å være seg selv helt og holdent er rett og slett vanskelig. Jeg prøver ikke å kun vise dere den bedre versjonen av meg selv. Men noen ganger passer det seg rett og slett ikke med et innlegg om negative ting i livet ditt der og da, og for å være helt ærlig.. Hvem liker å lese et innlegg hvor det bare er klage etter klage etter klage. Hvertfall ikke jeg. Dermed blir det mange positive og glansbilde innlegg, men jeg skal fortsette å prøve så godt jeg kan å dele hvordan jeg “egentlig” er. Men jeg kan si en ting, og jeg skriver aldri noe som ikke er meg heller. Jeg skriver bare kanskje for mye av det som er bra og fint i livet enn det som kanskje kan være litt vanskelig og leit.

Hva syntes du om slike ærlige innlegg som dette? Noe dere ønsker mer av?
– Helene

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *