A difficult time in my life…

For et år siden måtte jeg ta et valg. Jeg måtte ta et valg jeg aldri trodde jeg ville ta eller kom til å ta. Men jeg gjorde det. Jeg sluttet på skolen. Jeg sluttet når jeg kun hadde et halvt år igjen på videregående… Men jeg måtte. Jeg kjente på meg selv at jeg ikke hadde noe valg. For om jeg fortsatte, så kom jeg til å bli ødelagt. Eller.. hvertfall mer ødelagt enn jeg allerede hadde blitt.

For et år siden fant jeg ut at jeg hadde utviklet panikkangst. Det hadde sakte men sikker bygget seg opp, uten at jeg selv visste om det. Jeg trodde jeg bare hadde problemer med å ha skjerf på noen ganger, jeg trodde bare jeg sleit med magen på grunn av allergi og jeg trodde jeg bare reiste meg litt for fort noen ganger. For de symptomene som var mest til stede hos meg var nemlig kvelningsfølelse, magesmerter og svimmel til den grad at jeg nesten svimte av et par ganer.

Det var noe av det merkeligste jeg opplevde og det ble som verst på skolen rett før jul i 2014. Jeg fikk det mer og mer. Jeg fikk det før prøveeksamen i biologi, jeg fikk det bare jeg kom på skolen en vanlig dag, og etterhvert kom det til og med når jeg skulle åpne på jobb. Det begynnte å komme, ikke bare situasjoner hvor jeg følte meg utrygg, men også i situasjoner hvor jeg lenge hadde vært trygg. Hvorfor skulle jeg nå, etter å ha jobbet på samme cafeen og gjort den samme rutinen i tre år, føle meg utrygg med akkurat det?

Men om dere har lest historien jeg la ut i fjor så vet dere det at jeg aldri kom meg tilbake på skolen etter juleferien. Jeg kledde på meg og stelte meg for å dra den første mandagen. Men kvelningsfølelsen, kvalmen, magesmertene, og ikke minst svimmelheten stoppet meg. Jeg var likblek i ansiktet og mamma ba meg bli hjemme. Og det var da jeg begynte å utforske.. Hva kunne dette være?! Og jeg fikk svaret, nemlig panikkangst. Jeg hadde absolutt alle symtomene, noen i større grad enn andre, men jeg hadde dem.

Jeg fikk tilbud av skolen jeg gikk på om en annen løsning hvor jeg kunne jobbe litt mer hjemme, men at jeg måtte på skolen innimellom. Men på dette stadiet fikk jeg panikkangst bare ved tanken på å måtte tilbake på skolen. Jeg klarte ikke å roe meg. Jeg klarte ikke å roe angsten jeg følte med akkurat det. Så jeg måtte ta valget. Jeg sluttet på videregående et halvt år før jeg kunne vært helt ferdig. Og karrakterene stod det ikke noe på, for jeg klarte meg ganske bra i alle fag. Var bare det at jeg ikke klarte mer.

Jeg valgte å ta opp matte og biologi som privatist i Mai 2015. Det var fordi det var de fagene jeg syntes var værst, og jeg ville bli ferdig med dem mens jeg enda hadde dem friskt i minnet. Jeg kom meg gjennom dem, ikke med de beste karakterene, men jeg kom meg gjennom dem.

Nå. Ett år senere begynner jeg å føle meg klar. Jeg begynner å føle meg litt mer klar for å dra tilbake til skolen. Og det er det som er planen, men på en litt annen måte. Jeg skal ta fag gjennom Sonans sine nettstudier. Jeg velger nettstudier da jeg føler det er litt mer fritt og jeg kan studere når jeg ønsker det på dagen. Jeg tror det er den rette løsningen for meg, og jeg kjenner at det skal bli litt godt å gjøre seg ferdig med videregående opplæring en gang for alle! Da kan jeg endelig gå videre på studier som jeg selv ønsker å ta. Men det kan jeg heller skrive om en annen gang.

Håper dere likte et litt annerledes innlegg som dette. Og kunne dere tenke dere litt mer slike “usensurerte” innlegg?

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *