A little update

Okei, så på mandag la jeg ut et innlegg hvor jeg fortalte at det kom til å bli en skummel start på uken. Desverre så må jeg medele at vi  måtte avlive huden vår.. Kreften hans var spredt seg, og det var absolutt ingen ting å gjøre. Så  etter det har alle her hjemme gått med en tomhet og en følelse av at noe mangler. Og det gjør jo det, vår kjære Leo mangler. Han har vært min trofaste venn nå gjennom 7 år, og det gjør vondt å tenke på at han ikke er her mer. 

Jeg har ikke hatt annet enn store gleder med han, og var jeg lei meg var han alltid der for å trøste meg helt til jeg lo igjen. Og enda da trøstet han meg mer! Jeg savner han så inderlig mye, det gjør vondt langt inne i hjerterota. Han var fantastisk, og helt seg selv. Aner ikke hvor hvor mange ganger jeg har ledd av den rare personligheten hans, men det er det  som har gjort Leo til Leo. 
Jeg sitter her og smiler, med tårer rennende nedover kinnene mine. Det er tungt å skrive dette, men det er så inderlig godt å få det ut også! Det å skrive får meg til å føle meg bedre, det er som en terapi, og akkurat nå er det  akkurat det jeg trenger! Jeg ser på den måten tilbake på alle de gode minnene, de små stundene hvor vi koser på teppet på rommet mitt. Hvor han sniker med seg en sokk fra skittentøyskurven på rommet. Måten han ser på deg og dytter borti deg når han vil ha kos. Og ikke minst hvordan han setter rumpa til når han vil du skal klø den. 

Alt det var Leo, og ingen annen hund kommer til å være som han! Jeg savner deg så alt for mye Leo! 

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *