Let’s talk: Det å ikke ha fullført videregående i en alder av 20

 Ettersom jeg har fått en god del nye lesere de siste årene er det kanskje ikke alle som vet at jeg ikke har fullført videregående. Jeg måtte slutte halvveis i påbyggsåret mitt da jeg slet ekstremt med panikkangst. Det hadde utviklet seg sakte men sikkert og etter jul i tredjeklasse klarte jeg ikke å dra tilbake på skolen. Jeg utviklet panikkangst i sammenheng med skolen. Jeg hadde et enormt press på meg, da ikke fra foreldrene mine. Men jeg hadde et enormt press fra venner, lærere og ikke minst meg selv. 

Dette skapte mye trøbbel for meg. For jeg er ikke en av de som får 6’ere uten å jobbe for det. Og å jobbe for de karrakterene jeg ønsket, det gjorde jeg helt klart. Til det nivået at det gikk utover min egen helse.   
  I løpet av høsten sleit jeg veldig mye med magesmerter uten å skjønne hve det kunne være. Jeg dro til legen flere ganger uten å finne noen grunn til de store smertene. Etterhvert så utviklet det seg ikke bare til magesmerter men også svimmelhet, kvalme og kaldsvetting. Jeg kunne få det i diverse sammenhenger når det kom til skole, men etter juleferien hvor jeg falt totalt sammen, fikk jeg anfall i situasjoner jeg tidligere hadde vært super trygg i. 

Jeg fikk anfall når jeg skulle åpne på jobb, og det var noe jeg hadde gjort hver helg i nesten 3 ½ år, så det var ingen grunn til å føle angst. Men det var kommet til det stadiet at jeg fikk anfall i de minste situasjoene hvor jeg måtte prestere på en eller annen måte, uansett hvor trygg jeg hadde vært på det tidligere.   
  Dette gjorde da at jeg sluttet videregående og valgte å ta fag som privastist. Så det halvåret jeg sluttet tok jeg matte som privatist. Det var fordi det var et fag jeg bare ville bli ferdig med mens jeg enda hadde kunnskapen friskt i minnet. Men etter det har jeg ikke tatt opp noen fag. Enda får jeg angst med tanke på skole og hva jeg må gjøre for å bli ferdig. Jeg er kvitt panikkangsten til en viss grad, men når det kommer til skole tror jeg den alltid vil være der. 

Jeg fyller snart 20 år, og jeg er fortsatt ikke ferdig med videregående. Men jeg føler ikke at jeg trenger å stresse med å bli ferdig. Jeg har flere venner som er helt ferdig, men de er stuck på hva de vil gjøre videre. Jeg trives med å jobbe, og hvorfor skal jeg da tvinge meg selv gjennom skolen som gjør at helsen min blir værre?!   
    Jeg drømmer om å starte noe eget. Og for det trenger jeg ikke å ha fullført videregående. Så hvorfor skal jeg da presse meg selv gjennom de få siste fagene når jeg ikke føler jeg trenger dem? Selv så  tror jeg ikke at jeg kommer til å fulføre videregående,  og det er jeg på ingen måte redd for å innrømme. Hvorfor skal det være så tabu å ikke fullføre videregående? Mange av de største personene og mest suksessfulle her i verden er faktisk de som ikke har fullført videregående opplæring. 

Men det som er, er at om du ikke fullfører skolen blir du sett på som dum. “Du klarer ikke det en gang, hvordan skal du klare deg videre i livet da?”. Men vet du hva? Enkelte er rett og slett mer  praktisk smarte enn det de er teoretisk smarte. Dette er meg selv inkludert, og ettersom jeg gikk service og samferdsel så har jeg fått opplæring i det å starte egen bedrift. Og det er planen. Innen ti år ønsker jeg å ha en egen bedrift. Jeg skal motbevise alle de som har snakket nedlatende bak ryggen min om at jeg sluttet videregående.  Jeg skal vise at det går an å være suksessfull uten å ha gjennomført skolen!
   MEN jeg vil også si det at, hadde det ikke vært for at jeg utviklet den diagnosen jeg gjorde, så hadde nok jeg også fullført videregående. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg var en av de som skulle slutte på skolen. Men slik ble det da, og da må man rett og slett tilpasse seg det. Selv om jeg sluttet, er det ikke sikkert det er det rette for deg. Og selv om jeg sier at man kan komme langt uten å fullføre videregående  så sier jeg ikke til deg som går på skolen i dag, at du burde slutte. Alle som slutter eller starter på nytt har helt egne grunner til det, men det som er viktigst er at man lytter til seg selv. Du vet kun hva som er best for  deg selv. 

Men som sagt, jeg har nå ikke fullført videregående i en alder av snart 20. Jeg har ingen planer om å fullføre i løpet av de kommende årene heller. Det kan forandre seg, selvfølgelig, men forløpig så har jeg ingen verdens planer om å fullføre. 

Ønsker dere at jeg snart skal holde en spørsmålsrunde, slik at dere kan få svar på alt dere lurer på? Og hva syntes du om dette temaet? 

Del

2 Kommentarer

  1. Maria
    2. mai 2016 / 10:35

    Hei Helene

    Jeg er ikke veldig flink å kommentere på blogger lenger. Men her har jeg litt jeg har lyst å si. Jeg synes dette er et utrolig viktig tema og ta opp for jeg ser tendenser til en utviklig som jeg bekymrer meg over.

    Du skriver at du ikke er en som får 6’ere i alt uten å jobbe hardt for det. Jeg kom også over et program på TV som het Sykt Perfekt hvor man traff jenter som la så utrolig hardt press på seg selv for å få toppkarakterer at de utviklet depresjoner og angst.

    Jeg lurer litt på hvorfor man må ha 6’ere i alt? 5’ere og 4’ere er også gode karakterer. Jeg kom inn på juss studiet med et snitt på 4,8. Jeg hadde bare EN 6er på vitnemålet da jeg gikk ut av videregående og det var mer enn bra nok. Jeg er faktisk bekymret for utviklingen vi har sett, kanskje mye i lys av sosiale medier, hvor alt skal være så, ja, sykt perfekt hele tiden.

    Man er overhode ikke dum om man ikke får 6’ere i alt. Man er faktisk ikke dum selv om man ikke fullfører videregående skole (så DET må du ALDRI la folk få deg til å tro at du er) Jeg har ei stedatter med alvorlig dysleksi. Hun jobber med lekser 2-3 timer hver kveld, hver helg og hun jobber seg igjennom skoleferiene. Hun får 3ere og 4ere. Jeg blir lei meg når jeg ser hvor stor innsats hun legger ned i arbeidet og så er hun det skolen kaller “middelmådig” For hun jobber sikkert mer enn de som får 4,5 og 6ere hele tiden. Men hun er ikke dum. Hun er utrolig kreativ. Hun tenker utenfor boksen. Hun har mange forretningsideer. Jeg er ikke bekymret en plass om hun kommer til å klare seg i livet. Så at SKOLEN skal “stigmatisere” folk som ikke bare får toppkarakterer gjør meg utrolig sint.

    Jeg har søkt jobber i over 2 år. Jeg har sikkert lagt inn nært oppimot 200 søknader. Av de har jeg kommet på intervju EN gang. Betyr det at jeg er dum? At jeg stadig får avslag på søknader uten engang å ha fått HILSE på de som sitter å ansetter? Det føles ofte som et slag i trynet å søke på en jobb, og så få avslag på to. Og jeg har mang en gang vært langt nede og tenkt at det må jo være MEG det er noe galt med…? Jeg har unngått sosiale sammenhenger fordi jeg har vært direkte FLAU over å si at nei… jeg har ikke fått jobb enda jeg…

    Poenget med denne lange teksten er at jeg lurer litt på HVEM som har begynt å sette så hinsides høye krav til at alt skal være så perfekt på utsiden at man ikke har lov å si at “Vet du hva? 4’ere og 5’ere er godt nok for meg, fordi å jage etter bare 6’ere ødelegger psyken min” eller “Nei, jeg har ikke jobb jeg. Men jeg har søren meg gjort mer enn god nok innsats for å få en jobb, så det er ikke JEG som er problemet her, men markedet. Og det tror jeg folk forstår”

    Og som et lite apropos… Min mann sluttet skolen da han var 15. Idag eier han flere utleieboliger i Storbritannia og tjener gode penger på div. investeringer. Så nei – skolen kan kanskje gi deg flere muligheter, men den sier INGENTING om hvor suksessfull du kommer til å bli i livet 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *