Let’s talk; Det som er riktig for meg, trenger ikke å være riktig for deg! 

Etter jeg valgte å avslutte opplæringen min hos Espresso House (som nå har åpnet på Trondheim Torg! Ta dere turen dit om du bor i Trondheims området!) er det mange som har lurt på hva planen min er videre. Det er mange spørsmål, og det er rett og slett vanskelig å svare alle “riktig”. For det som kan være riktig for meg akkurat nå, behøver ikke å være riktig for dem om de var i min situasjon. Det gjør det vanskelig. Det gjør det tungt. Og ikke minst det gjør alt ti ganger vanskeligere. Etter jeg valgte å avslutte opplæringen min hos Espresso House, har jeg startet å jobbe for firmaet til pappa. Med enkle ord, uten å gå for mye inn i detalj, vil jeg si at jeg jobber med en programvare som overvåker logistikken til ship og regner på kostnadene. Dette jobber jeg nå med. Jeg jobber hjemmefra og trives faktisk ganske godt med det. Jeg jobber omtrent 60% og på den måten får jeg godt med penger, og godt med tid til både sosiale ting, blogg og to youtubevideoer i uken. Det er den perfekte situasjonen for meg akkurat nå. Men når jeg stadig får spørsmålet om hva planen er videre, så får jeg en følelse av at dette ikke skal eller kan være den perfekte situasjonen. Skjørt – BikBok     Genser – Kappahl (sponset)     Solbriller – Prada    Sko – DinSko     Veske – Marlene BirgerJeg vet jo at det som er viktig er at jeg trives med det. Men det er vanskelig å holde på den gleden jeg føler når andre får et forvrengt ansiktsuttrykk når jeg sier hva jeg driver med. Det er kanskje ikke den situasjonen og hverdagen du ville ha sittet i og vært glad for, men jeg trives utrolig godt med det. Jeg får jobbet, jeg får drevet med mine to (tre ) største hobbyer, og jeg får nok tid til å være sosial i tillegg. Det er vell den situasjonen de fleste ønsker, er det ikke det? Nå når jeg faktisk sier det på den måten? Og ikke sier at jeg jobber for min egen far, driver med blogg og youtube (hvem tror hun at hun er?!) og er med venner. Det er hvilket svar jeg gir folk som har noe å si. Jeg er lei av at svaret mitt stadig skal være feil for andre. Det er riktig for meg, men som jeg har sagt, så kjenner jeg at meningene og ansiktsuttrykkene folk kommer med begynner å tære på. Jeg blir usikker. Må jeg finne noe annet? Må jeg virkelig gjøre noe annet fordi andre syntes dette ikke er bra nok? Det skal ikke være sånn. Men det er desverre slik samfunnet i dag er blitt. Alle skal følge nogelunde de samme retningene. Alle må studere, eller i verste fall hvertfall jobbe for noen andre enn sin egen far. Alle må være sosiale på alt, hver helg, og hver ledige time. Men det er ikke meg. Og jeg er bombesikker på at jeg ikke er alene om det. Derfor er det desto viktigere at jeg skriver dette innlegget i dag. Ja, jeg jobber for pappa. Ja, jeg driver med blogg og youtube. Og ja, jeg har tid til å være med venner. For meg er det den perfekte situasjonen, og jeg ønsker den ikke noe annerledes enn slik det er akkurat nå. Om en måned eller to, er kanskje saken en annen. Men nå.. nå trives jeg akkurat slik ting er. Og jeg skal ikke bruke tid eller energi på å bry meg om meningene og ansiktsuttrykkene til dere som har noe i mot det lenger. Jeg trives, og det er det som er viktig! 

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *