Face your fear, you’ll never regret it!

 

Har du en frykt? En frykt du gjerne vil utfordret? Jeg hadde en frykt, en frykt jeg ikke var klar over at jeg selv hadde. Jeg var redd for å reise alene. Jeg var redd for å være i et helt annet land enn alle jeg kjente. Jeg var redd jeg ikke klarte å ta vare på meg selv, når jeg ikke hadde noen andre jeg måtte ta vare på. For jeg er veldig sånn. Når jeg reiser tar jeg kontroll. Jeg tar ansvar for reisedokumentene, finner ut av hvordan man kommer seg fra flyplassen på mest effektive, men samtidig billigste måte. Jeg tar ansvar. Men, jeg visste ikke om jeg ville ta ansvar nok for meg selv.

For et par år siden reiste jeg veldig spontant til Dublin alene. Det var på ingen måte planlagt at jeg skulle reise alene, men sånn ble det. Jeg stod opp kl 4 om morningen, kjørte fra Tønsberg til Rygge i tåke – jeg kunne ikke se en meter foran bilen, jeg satte meg på flyet og kjente at sommerfuglene vokste og vokste, og at tårene presset på. Nå skal det sies at dette ikke er mer enn et halvt år etter jeg sluttet på skolen grunnet panikkangst, og jeg var enda ikke helt “frisk” som noen ville kalt det.

Tårene presset på, også mye fordi tankene gikk fra det ene og til det andre, men også fordi jeg var litt stolt av meg selv. Jeg var så nære å gå og legge meg igjen etter jeg stod opp, så nære at jeg stod og så på senga og tenkte at jeg egentlig ikke ville gå glipp av så mye om jeg ikke dro. Men jeg dro, og jeg var så stolt! Jeg bestemte meg for å være safe og ta en taxi direkte til leiligheten hvor jeg hadde leid et rom for helgen. Det var første gang jeg brukte airBnB så det var jo også spennende i seg selv, og ikke visste jeg helt hvordan jeg skulle komme meg fra byen til leiligheten, så jeg følte det var tryggest med taxi.

Og vet dere hva det første jeg gjorde når jeg kom meg inn i leiligheten og inn i rommet jeg hadde leid var? Jeg gråt! Jeg gråt som bare det. Jeg var alene, jeg var usikker på meg selv, og jeg følte at alt var håpløst. Men klokken var nærmere 11, jeg hadde vært oppe siden 4 og ikke spist noe, så jeg fant ut at det var lurt å bare ta seg sammen og komme seg ut og få i seg noe mat. Jeg fikk i meg mat, fikk snakket med mamma, og satte igang med shopping. Poenget er at etter det gikk det fint, jeg gjorde akkurat det jeg ville til de tidene jeg ville, og jeg storkoste meg!

 

Jeg utfordret frykten min, og jeg klarte det! Selv om det var vanskelig både en og to ganger frem til jeg klarte å slappe av, var det så inderlig verdt det. Bare den følelsen av å ha utfordret en av fryktene sine, og seiret over den, det er helt ubeskrivelig! Og jeg håper på å kunne utfordre meg selv enda mer en gang til snart, for det er så deilig når man klarer å overvinne sin egen frykt. Du angrer aldri på å møte frykten din. Jeg har hvertfall ikke angret siden jeg utfordret min! Og tenk da, jeg har til og med flyttet til New York uten å kjenne noen som helst der! Men ting går så bra, ting går alltid mye bedre enn man faktisk tror.

Så jeg håper du også vil utfordre deg selv og din frykt, for man vinner virkelig mye på det!

Og om du har en historie fra da du stod opp mot din egen frykt vil nok både jeg og noen av mine andre lesere gjerne lese din historie! 

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *